Poezi
Mengjes i vrejtur,
si streh kapeleje, lyrosur,
pa koken e njeriut brenda,
streha permbi boshin:
Pushtuar qytetin,
kjo zymti e rerte.
E rerta shkretire
nen syte e mi,
nen pendulet e gishterinjve,
ne qenesine shkretane time...
Qyteti im i gjalle,
gumzhinte si mizat:
njerezit ku jane,
valle ku jane...
kjo shurdheri keshtu?
Neper rruge e cak ufot,
ufot me uniformen blu...
Ne qytet, papritur,
e nemura murtaje
vallezon permbi varre,
si fluturat dikur
ne prill a ne maj.
Kaskat blu...
ne sherr me reren, detin,
pastaj, pastaj...
me njerezit e pa faj:
Kaskat blu,
kaskat blu!
Ulerijne ufot
me kaskat ne fytyre:
asnjeri ne rruge,
Bota s'pranon ngjyre
as fjale,
ze,
kenge...
Mengjes i vrejtur,
si strehe kapeleje, lerosur,
pa koken e njeriut brenda,
streha permbi boshin
e qytetit tim, tretur:
Qytetit tim te hekurt!